Tandberg TIA 3012 A Review

Page 1

Historikk 0g designfilosofi
Under arbeidet med konstruksjonen av
TIA 3012 har lytting vaert en viktig del av
prosessen. Det ble etterhvert klart at ek-
stremt gode spesifikasjoner, som freks ul-
tralav forvrengning, indikerer stor til-
bakekopling, som i verste fall kan flare til
TIM. Dog, klirr 0g intermodulasjon lmr
vare rimelig lave for a sikre en minimum
farging av lydent

Det blir pastatt fra Tandberg at de ved
konslruksjonen av TIA 3012 har pévist en
del av arsaken til mindre god lyd, 0g der-
ved ogsé tatt de madvendige hensyn for a
utelukkc dissc clementenet

Det er etter hven blitt klart at en redu-
sert tilbakekopling er nadvendig, blant an»
net for a sikre en rimelig gjengivelse av
«rommet» hvor opptaket av platen/ban-
det er gjort, En kjent sak er jo at tilbake-
koplede forsterkere kan ga i selvsving hvis
en ikke reduserer torsterkningen far til-

8

bakekoplingen finner sted. Frekvens-
kompensasjon er en annen mate, 0g det
blir da montert en kondensator mellom
basis 0g kollektor p5 «predriver»-Irinnet.
Denne kondensatoren kalles ofte for Mil-
ler-kondensatoren, cg denne eksterne
kondensatoren er hos Tandberg helt fjer-
net. I de trinnene som er blitt kompensert
er dette gjcrt pa inngangssiden av trinnet,
hvor signalsvinget over Millerkondensa-
toren er meget lavt, slik at kondensatoren
ikkc star 0g ladcs opp og ut, 0g derved
trekker strain med den felge at overstyring
av trinnet kan oppsta.

Noe som ikke er sé kjent for alle er at
enhver transistor har sin interne Mil-
lerkapasitet. Dette er jo ikke sa merkelig
all den tid en transistor i prinsippet er
oppbygget av to halvlederdioder. En diode
vil faktisk utgjare en forholdsvis stor ka-
pasitet ved heye frekvenser. (Litteratur om
dette kan fées fra bl.al NTH.)

Den interne Millerkapasitet vil i prin-
sippet fare til at open-loop handbredden
varierer med utstyringen av trinnet. I TIA
3012 er dette szkt unngatt ved hjelp av
kaskodekopling av kritiske trinn, noe som
forevrig er en velkjent Ieknikk. Andre
plasser i forsterkeren er det benyttet en
annen teknikk, nemlig lokale tilbakekop-
linger, for a unnga virkningen av Mil-
lerkapasiteten.

De kondensatorene sorn tross alt ma
bcnyttes ogsé i denne forsterkeren er viet
spesiell oppmerksomhetl Blant annet har
keramiske kondensatorer vaert en kilde til

granskning, Disse tilferer ulineaer for-

vrengning samtidig som de har en hay
DA-konstant. (DA-konstanten kan lettest
forklares sorn et lap i kondensatcren, DA
= dielektrisk absorbsjcn.) Det finnes altsa

ingen keramiske eller andre lavkvalitets
kondensatorer i denne forszerkeren, alle
kondensatorer er spesielt utvalgte typer.

I denne forsterkeren finnes det heller
ikke en eneste elektrolyttkondensator i
signalveien da disse ofte liar en DA-kon-
stant pa mellom l 0g 5 %. I stedet er det
benyttet kostbare foliekondensatorer med
en DA-konstant pa 0,05 "70 der hvor en
mfi ha kondensatorer for a kunne realisere
en DC-sperrel

Fra MM/MC inngangene er det faktisk
kun huykvalitets foliekondensatorer i
signalveien.

Teknisk beskrivelse

RIAA-trinnet i TIA 3012 er noe spesielt
oppbygget. Faktisk er del fast innlagt et
subsonisk filter pa 18 dB/oktav ved 15 Hz
(fig. 1). Dette subfilteret er plassen fer
RIAA-korreksjcnenr Etter subfilteret har
vi en passiv diskantkorreksjon (75 uS), 0g
til slutt en aktiv bass 0g mellomtonekor-
reksjon (318 uS cg 3180 US)

Pa grunn av subfilterets plassering i
forsterkeren vil en unngé at subsoniske
frekvenser vil forsterkes 0g derved kunne
overstyre RIAA-torsterkeren.

Alle komponenter som inngér i frek-
venskcrreksjonen har en toleranse pa 1 07m
Avviket fra den normerte RIAA-kurve er
derved holdt innenfor +/:- 2 dB. Det ma
derfor sies at denne RIAA-forsterkeren er
en av de fa pé markedet i dag som falger
den nye RIAA-standardkorreksjonen.

Linewre innganger (uten frekvenskor
reksjon) er det fire stykker av. To tape, en
tuner og en DD (Direct Disc)/AUX. Alle
lineare innganger unntatt DD»inngangen
liar egne buffertrinn. Dette er gjort for a
sikre en lav overhering inngangene imel-

Page 2

Tandberg TIA 3012

lorn uavhengig av utgangsimpedansen pa
signalkilden. DD-inngangen er en direk-
te-inngang hvor en kun har én kondensa-
tor i signalveien fra inngang til utgang, 0g
denne star faktisk sa langt bak i forster-
keren som i inngangstrinnet til utgangs-
forsterkeren. Denne inngangen som er
beregnet for digitale platespillere kan klare
en maksimum inngangsspenning pa hele 20
V.

Tonekontrollen i forsterkeren er ogsé
spesiell. Den er oppbygget som en {rek-
vensavhengig attenuator med step pa 2 dB.
Denne tonekontrollen fasevender ikke
signalet slik som de fleste tonekontroller
av aktiv type med Baxendalls kopling
gjar. Tonekontrollen er foravrig helt pas-
siv. Den vil dempe signalet med 10 dB i
nullstilling for sa 3 kunne realisere en for-
sterkning [33 10 dB ved fullt oppskrudd
kontroll. For a kunne realisere en tone
defeat funksjon har derved signalet blitt
dempet tilsvarende ved betjening av denne
slik at en unngér et njvasprang. Tonekon-
trollene er konstruert med to forskjellige
angrepsfrekvenser for hvert toneomrade.
Bassen ved 100 0g 200 Hz, og diskanten
ved 3 0g 6 kHz.

Utgangsforsterkeren fordrer ogsé var
oppmerksomhet. l forste omgang gjelder
dette inngangstrinnet, som hestér av to
differensialtrinn med to konstantstrems-
generatorer. Differensialtrinnene er brukt
for a drive predriverne, og for A realisere
samme stige cg falltider for disse. Pre-
driverne er oppbygget av et komplemen-
tzert kaskodekoplet trinn som blir drevet
lavohmig fra hver sin emitterfelger. Dette
er gjort for a kunne bedre hayfrekvense-
genskapene (jfr. avsnittet vart om Mil-
lerkapasiteten). Det som er helt spesielt for
denne utgangsforsterkern er noe Tandberg
har kalt TSL som betyr «Thermic Servo
Loop». Etter avtale med teknisk avdeling
pé'Tandberg vil vi ikke fortelle hvordan
dette er utfort i praksis da teknikken er til
patentgodkjenning. Vi kan strekke oss til a
5i at reguleringen av forspenningen til ut-
gangstransistcrene for a sikre 0 V pa
hoyttalerutgangen (0 VDC) skjer ved hjelp
av en varmeavhengig tilbakckopling med
lang tidskonstant. Vi skal komme tilbake
til dette ved en senere anledning nit pa-
tentrettighetene er avklart.

Utgangstransistorene er haykvalitets
MOS-FETer, som taler hay spenning og
stram og derved hey effekt. Disse skulle
kunne drive selv vanskelige hayttalere hvis
ellers stromforsyningen kan greie a levere
stnam nok. Utgangsforsterkeren har en
uteffekt pa 2X 100 W med en Slew-Rate
pd 1000 v/uS, 0g er vel den raskeste i
dag!!?'!

For a kunne skifte mellom to sett hey!-
taler 0g ett sett hodetelefoner er det brukt

reléer. Disse samme reléenc sorger for at
heyttalerne blir utkoplet hvis forsterkeren
blir overbelastet pa en eller annen mate.
Dette er gjort men at det er satt inn sik-
ringskretser i forspenningeue til utgangs»
transistorene som kunne ha pavirket lyd-
gjengivelsen.

Smelte-sikringen beskytter nettdelen
hvis denne skulle kortsluttes. l tillegg er
det montert en termobryter pa kjaleplaten
til utgangstransistcrene, og denne kopler
ut reléene for hoyttalerne hvis forsterkeren
blir overopphetet.

Enda en beskyttelseskrets finnes i form
av en klippeindikator. Denne sorger for a
gi brukeren beskjed om atsignalet ut av
forsterkeren er klippel, og at diskantele-
mentene derved star i fare for a hli brent
av.

Alt i alt virker det som at Tandberg har
tatt konsekvensen av deres tidligere pro-
blemer pa hi-fi siden. og det er a hApe at
den velkjente «tunge» Tandberg-bassen er
en sagablott, men dette kommer vi tilbake
til i lyttetesten 0g konklusjonen.

ll,

Bull l Kym .

sign

gnu-ply Fm scum 4L

or am

Adm... m. ,2... W... fin... m F... 2

, l ,, A 1'
.. m m
2...... (2-232

ved lave nivéer, tiinzrmet normale lyt-
tenivéer da dette i de fleste tilfeller repre~
senterer forsterkerens «hverdag». For a
berolige de som na reagerer pa at vi ikke
viser foto av forsterkerens oppfersel ved
haye cffekter har vi bare det a si at dette
selvfalgelig er komrollert og funnet i or-
den.

Ved 100 Hz (se fig. 6) er det en ubetyde-
lig helning som kan tilskrives lavfrekvent
faseskift. Dette betyr at vi ved 100 Hz
merker en ubetydelig tilstedevarelse av
forsterkerens nedre grensefrekvens som er
ca. 1,5 Hz.

Figuren (fig. 7) som viser firkantrespons
ved 1 kHz lar vi passere uten ytterligere
kommentarer da denne er helt etter «opp-
skriften». Kurvene for 10 kHz (fig. 8) pg
20 kHz (fig. 9) viser at vi har tap i hey-
frekvensen og faseskift i samme. Dette er
helt naturlig da det internt i forsterkeren er
satt inn et RC-ledd for a gi forsterkeren en
HF-rolLoff [ad 150 kHz. For at en skal fa
realisert en «ten» firkant, rné malefrek-
vensen som kjent vaere minimum 10

u. w, small; I," was... {A m...

l 5mm:

Fig. l. Kurvc over subsonisk filter. Avskjaaringen or 15 dB/oktav.

7: :17:

aw i x..-

yr... cedar l ' 3 E

m
or am mm." rm; sat- ,,_/a

Fig. 2. Frekvensrespons fra 200 Hz til 200 kHz.

Kommentnr til milingene
Maleutskrift av frekvensgang (fig. 2) og
RlAA-korreksjon (fig. 3) taler for seg
selv. Det samme gjelder malebladet for
tonekontrollene_(fig. 4) og loudnessfunk-
sjonen (fig. 5). Eneste kommentar her er at
det bratte fallet over h.h.v. 20 kHz og 200
kHz skyldes at dette er tonegeneratorens
ovre grensefrekvens for dc to omradene, sa
dette ma ikke tilskrives forsterkeren.

Vi har valgt a vise frekvensresponsen

9...... m... 42,... k...,.._m;,..m.. r... A

H
l

m
mot-.1 L

N: W! span zr mm mu 5...... [,0 Mm

10175

l
.
u I

ganger mindre enn maksimum avre gren-
sefrekvens for maleobjektet.

Fotoene av 10 kHz (fig. 8) 0g 20 kHz
(fig. 9) i resistiv last pa 8 ohm ma ikke
oppfattes som at utgangsforsterkeren har
Slew-Rate-begrensning, da figurene fak-
tisk kun viser at det her er snakk om et
RC-ledd innsatt i kjeden. Derfor (a: vi tap
i hzyfrekvensen og faseskift i samme. E1
hvert RC-ledd har faseskift, da det jo